Høstsemesteret på Universitetet i Agder er nå ved veis ende. I dette leserinnlegget vil jeg fortelle om mine erfaringer fra emnet Samskaping-teori i praksis. Jeg vil samtidig i dette leserinnlegget anbefale alle andre studenter til å ta dette emnet.
Den 10. oktober samlet vi i URPLAN ved Institutt for global utvikling og samfunnsplanlegging (UiA) forskere, fagfolk og samfunnsinteresserte til seminaret «Kartet og territoriet» i Fylkeshuset i Agder.
Bak arrangementet lå et ønske om å utforske kartet som mer enn bare et praktisk hjelpemiddel, men også som et symbol på hvordan vi mennesker ser, forstår og former verden rundt oss. Kartet er ikke bare et bilde av virkeligheten, men også et uttrykk for makt, kunnskap og fortolkning.
Vi hadde gleden av å samle en rekke kloke stemmer som delte sine erfaringer og refleksjoner: Åsulv Stormoen (Kartverket), Philippe Rekacewicz, Tor Gunnar Øverli (Avinet), Alexander Nossum (Norkart), Kåre Kristiansen (Agder fylkeskommune), samt våre egne PhD-stipendiater Eduardo Cassina og Vetle Flaget.
Hva er det egentlig som former planleggingen; lover og regler, eller de usynlige kreftene i menneskers erfaringer, verdier og forestillinger? I dette innlegget utfordrer professor emeritus John Pløger oss til å se på planlegging ikke bare som et teknisk og lovstyrt verktøy, men som en praksis fylt av politikk, makt og skjulte normaliseringer. Han peker på hvordan begreper som «universell utforming» og «medvirkning» kan fungere mer som retorikk enn reell demokratisering.
Pløger inviterer til debatt om planleggingens rolle i demokratiet: Kan vi tenke planlegging på nye måter, som gir plass til refleksjon, konflikt og mangfold, og ikke bare kontroll?
Den 10. oktober deltok jeg på en konferanse om byvekstavtalen for Kristiansandsregionen. I dette innlegget deler jeg inntrykk og egne tanker om byvekstavtalen, en ambisiøs plan for å redusere biltrafikk, styrke kollektivtransport og skape bedre bymiljøer.
Fylkesordfører Arne Thomassen (f.v.), Iveland-ordfører Jan André Myhren, statssekretær Sigrun Prestbakmo, samferdselsminister Jon-Ivar Nygård med den ferdig signerte avtalen, Lillesand-ordfører Einar Holmer Hoven, Vennesla-ordfører Nils Olav Larsen, Kristiansand-ordfører Mathias Bernander og varaordfører i Birkenes Ruth Kylland Martinsen.
Universitetet i Tromsø markerer 50 år med samfunnsplanlegging, en utdanning startet av Ottar Brox i 1974. I den anledning deler Jørn Cruickshank og Hanne Haaland historien om hvordan denne planutdanningen har vokst fram ved Universitetet i Agder, fra de første årene til dagens samfunnsrelevante program.
Den 27. september arrangerte URPLAN et seminar om trusler mot lokaldemokratiet i vestlige samfunn. Fremmøtt var Ph.d.-stipendiater, fagstab og representanter fra fylkeskommunen, og ikke minst masterstudenter som var med i første delen av seminaret.
I seminaret hadde vi gleden av å få besøk av Simin Davoudi; professor i byplanlegging ved Newcastle University, Shayan Shokrgozar; PhD-student ved Institutt for geografi ved Universitetet i Bergen, og Manuel Birnbrich; rådgiver i Agder fylkeskommune – som førte oss til verdifulle diskusjonen om bærekraftig planlegging og demokratiske utfordringer.
Now that the days are getting shorter and there’s an autumn breeze in the air, it’s time to look back on a field trip with students in Oslo at the end of May. Together with our master’s students in Urbanism: life and planning, we explored place-sensitive and immersive methods in urban planning.
We were also joined by two students from the University of California, Berkeley, Alice Bruno and Suraya Akhenaton, whose reflections are shared below:
Et banebrytende individ har forlatt oss og etterlater et varig spor. Urplans egen Jørn Cruickshank har skrivet et innlegg til ære for Ottar Brox på NB Nordnorskdebat sin nettside
«Takk skal du ha, Ottar Brox, for alt du ga, til så mange.» – Jørn Cruickshank
Håper at alle har hatt en fantastisk jul og ønsker dere et strålende nytt år fra hele URPLAN! For å markere avslutningen av det gamle året, arrangerte Paulina Emilia Nordström og Eduardo Gimenez-Cassina Bergareche et minneverdig seminar på Tollboden, etterfulgt av en hjertevarm juleavslutningsmiddag på Flua.
Fra venstre: Rachel Berglund, Jørn Cruickshank, Paulina Emilia Nordström, John Erik Pløger, Guy Baeten, Karl Emil Pull og Jonny Aspen
I høst ble Teatret i Kristiansand sentrum vertskap for en tankevekkende Smart City seminar, arrangert av URPLAN medlemmer Karl Emil Pull og John Pløger. Seminaret samlet fire fremtredende eksperter som delte sine innsikter i de stadig mer omtalte konseptene som preger dagens urbane landskap: «smarte byer,» «digitaliserte byer,» og «vitenskapsbyer.» Dette var en dyp utforskning av hvordan disse begrepene har blitt en del av, og kan bli en av den pågående transformasjonen av byer som tidligere var dominert av industriell produksjon.
Vegard Solhjem Knutsen har tidligere jobbet som analytiker i Oxford Research, men nå har han inntatt rollen som URPLANs ferskeste PhD-stipendiat. I dette innlegget forteller han om hva PhD-prosjekt hans går ut på.
Av Vegard Solhjem Knutsen, PhD-stipendiat ved institutt for Global Utvikling og Samfunnsplanlegging
I dette innlegget gir John Pløger en innføring i tre begreper som har blitt stadig viktigere innenfor planleggingsfaget. Det flytende, det temporære og det uferdige kan for det utrente øye (hodet) virke nokså like, til tross for distinkte forskjeller mellom dem. Dette innlegget kan hjelpe deg på veien.
Av John Erik Pløger, professor emeritus ved institutt for global utvikling og samfunnsplanlegging, UIA.
Masterstudenter i Helsevitenskap og Samfunnsplanlegging har høsten 2022 jobbet med en case-oppgave som omhandlet etableringen av det nye studenthuset i Kristiansand sentrum.
Mitt navn er Vetle Ulrichsen Flaget. Jeg er nettopp ferdig med andre semester ved masterprogrammet Global Utvikling og Samfunnsplanlegging – Spesialisering i Samfunnsplanlegging, By- og Regional Utvikling. I den forbindelse har jeg vært så heldig å fått lov til å være vitenskapelig assistent for det femårige forskningsprosjekt REPEAT (REthinking sustainable land use of PEATland). Her er mine erfaringer fra å være i rollen som vitenskapelig assistent.
Av Vetle Ulrichsen Flaget (Masterstudent Global utvikling og samfunnsplanlegging, UiA).
Forskningsprosjekt med fokus på medvirkning i samfunnsplanlegging. I et samarbeid med ByKuben (Oslo kommune), Universitetet i Agder og aksjonsforskerne Kirsten Paaby (Paaby Prosess) og Mikaela Vasstrøm inviterte de til utforskende verksted for alle interesserte.
Av André Seljestad Knudsen (masterstudent i Global Utvikling og Samfunnsplanlegging ved UiA).
The contestation of what we know and take as place and landscape is deep, not least from non-representational, non-human, and post-human theories. It seems us humans are now trying to domesticate the world to an unsure climate and ecological future, creating fear and frustration as well as radical change of landscapes and cities.
This seminar touches on three in-real-world intertwined problematics: – Place and landscape as a montage; an assemblage of things, meanings, and practices. – The milieu as place of action and planning. – Governing, planning and things on the move.
Er mer desentralisert utdanning rett svar på dagens regionale utfordringer? Dette spørsmålet står sentralt når Universitetet i Agder inviterer til et heldags seminar 8. juni.
Synes du bybildet i Kristiansand blir mer og mer monotont? Er byen i ferd med å miste sin identitet og se ut som alle andre norske byer? Hvorfor skal alle nye bygg være grå og svarte? Flere og flere norske byer har/samarbeider med egne fargeveiledere – er det ikke på tide at også Kristiansand får dette?
Av: bachelorstudenter i samfunnsplanlegging, UiA: André Seljestad Knudsen og Anja Bergan
Erfaringer fra bacheloroppgaven «Fasadefarger i Kvadraturen» ble presentert på «Plan og Pils» den 11. november.
Av Paulina Nordström Førsteamanuensis ved institutt for global utvikling og samfunnsplanlegging på Universitetet i Agder.
Mitt hjem er i Posebyen – en bydel i Kristiansand sentrum Kvadraturen. Det er et område med hvite vernede sørlandske trehus. Familien vår er leietakere, som i planprosesser for området blir sett som deltagere i planprosesser, hvis utleiere synes det er viktig. I Posebyen har jeg hørt fra borgere som bryr seg om sine nærområder bruke uttrykk som «ingen bryr seg» eller «vi gidder ikke stille up mer». Samtidig forteller kommuneplanens nye samfunnsdel Sterkere sammen – Kristiansand mot 2030 at byen vil ha gode nærmiljøer og aktive innbyggere. Denne opplevde «mismatch» mellom politikk og stedsoppfattelse var utgangspunkt for undervisning i samfunnsplanlegging ved UiA.
Av Kjell Overvåg professor på Universitetet i Agder i regional utvikling – samfunnsgeografi og Ulla Higdem profesor på Handelshøgskolen innlandet ved fakultetet for økonomi og samfunnsvitenskap.
Stedsutvikling i Norge er i de fleste tilfeller dominert av en markedsstyrt tilnærming, vi kan med fordel bli mer kritiske til valg av utviklingsstrategier.