I dette innlegget gir John Pløger en innføring i tre begreper som har blitt stadig viktigere innenfor planleggingsfaget. Det flytende, det temporære og det uferdige kan for det utrente øye (hodet) virke nokså like, til tross for distinkte forskjeller mellom dem. Dette innlegget kan hjelpe deg på veien.
Av John Erik Pløger, professor emeritus ved institutt for global utvikling og samfunnsplanlegging, UIA.
1:
Begreper som det flytende og det efemere anvendes i økende omfang innen sosial og kultur teori og planleggings- og byteori, mens begrepet det uferdige ennå ikke har vunnet noe terreng. De tre begreper er, ja, flytende, men ikke desto mindre er de ord/begreper for betydnings-dannelser som skaper forestillinger som fører til handlinger. Dette fordi ord og begreper i seg selv setter verdier og skaper betydninger som gjør dem performative for vår omgang med omgivelsene. For eksempel er begrepet rasjonell et ord som har hatt stor betydning for tenkning, forståelse og handling.
2:
Forslag til definisjoner:
Flytende: Det flytende henviser til at urbane forandringer må forståes som «sammenløp (confluence) av strømninger av forskjellige krefter, både lokale og globale» (Dovey 2005:2).
Det flytende kan være taktikker, betydningsdannelser, allianser, vær, sympatier, anti-patier, viten, verdier, landskaper, kjønn, etnisitet, moral, profitt, begjær, politikk og så meget mere. Det flytende er det kontingente, det åpne i relasjoner eller spesifikke, konkret og kontekstuelle sammenføyninger av krefter. Også de politiske og planrelaterte kreftene er i bevegelse og viten-makt relasjonene endrer seg, og det påvirker dialog og forståelse av det man møtes om.
Temporære: Mange taler om midlertidige rom fremfor temporære (Juul 2008: 52-51, Rasmussen (2021) for et Kristiansand eksempel). Eksperimenter med temporære rom oppstår i påvente av en plan, økonomiske investeringer eller politiske beslutninger. Temporære rom ses i planlegging som et mulighetsrom som inkluderer det uplanlagte (Rasmussen 2021:184); det flytende.
Det uferdige: Det uferdige i relasjon til planlegging er å være i stand til å være-på-vei, å se planlegging som a-work-in-progress (Haggärde et.al. 2008). Som et begrep for praksis og handling betyder det at det uferdige er en skisse, en tematisk plan, et eksperiment, midlertidige vedtak. Det er et prosessuelt begrep som peker på at de ordninger vi møter, for eksempel i form av en plan eller politisk beslutning, er mer enn resultatet av gitte strukturer. Det er ordninger som blir til underveis i prosessen mot en forventet effekt. Det avgjørende er å kunne tenke uferdig (Mathiesen 1970).
3:
Hvorfor kan disse begreper være nyttige for den praktiske planlegging?
Det er de av flere grunner: (a) Forandring er en kraft i samfunnet og det å være menneske. Men forandringer skjer ikke i like linjer, logisk eller strukturelt. (b) Mennesket er et forskjells-vesen. Det søker mot forskjeller, som f.eks. å identifisere hva man selv er eller står for. (c) Forståelse forandres over tid gjennom opplevelse, erfaring og livsfaser, og gjennom språkets forandring. Og (d) vi lever omgitt av betydninger og vi lever hver især i betydnings-matriser som påvirker vår forståelse og levesett (sosiale medier, kunst, farger, viten, landskaper med videre).
Betydning er (kort fortalt) en effekt av erfaring og opplevelse skapt i relasjonen mellom kroppslige opplevelser, ord og diskursformasjoner, men er også stedsspesifikke (kontekstavhengige). Sol er ikke det samme ved ekvator som her i Norge.
4:
At verden er flytende, temporære og består av uferdige krefter er ikke en ny erkjennelse innenfor filosofien. Denne forståelsen kan føres tilbake til (minst) filosofene Norman Whitehead, William James og Martin Heidegger.
En aktuell bok om vår tid som ‘oppløsningens tid’ og hvordan vi kan gjøre fornuften brukbar igjen i forhold til denne realitet (Stengers 2022), tar denne bakgrunn opp i en ny tid og spør om vi kan finne tilbake til ‘fornuften’. Stengers taler om at ‘Virkeligheten, som vi har felles, er ‘tilslørt’ (19) og at fornuft ikke er om å være enig, men å vite hvilken felles grunn vi står på (28).
Dette er en radikal forståelse av ‘virkeligheten’ og ‘det felles’ som noe annet enn det gitte eller sannhet. Vi vil heller ikke finne virkeligheten fordi den finnes bakenfor våre begreper om den. Dvs. ‘virkeligheten’ er en sosial og språklig konstruksjon. Dette kan høres merkelig ut i all den tid vi vet at om vi får et tre i hodet gjør det vondt. Men hva som er et tre og hva som er vondt, har ikke nødvendigvis den samme betydning i forskjellige kulturer og erfaringer.
Fornuft, sier Stengers, bør hvile på at vi vet hvilken felles grunn vi har for å snakke om fornuft. Fornuft kan ikke tas for gitt, men kommer frem i en dialog omkring hva hver og en forstår ved fornuft og hvordan denne fornuft er begrunnet.
5:
Mange som bruker begrepet flytende abonnerer på den franske post-strukturalisme ved f.eks. filosofen Gilles Deleuze (f.eks. 2016) som insistere på at verden og livet er ‘tilblivelser’, mens Michel Foucault fremstillet historiens diskontinuitet og begivenhetens rolle i historien (f.eks. 2007).
Det å bruke ordet flytende betyder ikke å si det ikke finnes noe som strukturer, former eller stiavhengighet. Det finnes regelmessighet og regularitet, men den er spesifikk og ikke generaliserbar, den er midlertidig og ikke gitt, den er avhengig av de forbindelser, krefter og iboende kamper om dominans av viten og forståelse som alltid er knyttet til møter mellom mennesker. I politikk, i planlegging, i hverdagslivet, i det tilfeldige møte. Alt er hendelser og begivenheter, og dermed er strukturer og regelmessigheter diskontinuerlige.
Litteratur
www.byensrum.dk (tekster, definisjoner, analyser av byplanlegging og arkitektur).
Deleuze, Gilles (2016) Folden, Leibniz og Barokken, København, Billedkunstnernes Forlag.
Dovey, Kim (2005) Fluid City. Transforming Melbourne’s Urban Waterfront, London, Routledge.
Juul, Helle (red) 2008) Byens rum 1, København, Juul|Frost Arkitekter.
Mathiesen, Thomas (1971) Det uferdige, Oslo, Pax forlag.
Rasmussen, Christina (2021) Midlertidighet, stedsforståelse og langsiktig byutvikling, i Anniken Førde, John Pløger & Anne-Lene Sand (red) Improvisasjon. Byliv mellom plan og planløshet, Oslo, Spartacus forlag, 171-190.
Stengers, Isabelle (2022) En aktiv sunn fornuft? Lesning av Whitehead i oppløsningens tid, Oslo, H//O//F.