Av:Paulina Nordström Førsteamanuensis ved institutt for global utvikling og samfunnsplanlegging på Universitetet i Agder.
Mitt hjem er i Posebyen – en bydel i Kristiansand sentrum Kvadraturen. Det er et område med hvite vernede sørlandske trehus. Familien vår er leietakere, som i planprosesser for området blir sett som deltagere i planprosesser, hvis utleiere synes det er viktig. I Posebyen har jeg hørt fra borgere som bryr seg om sine nærområder bruke uttrykk som «ingen bryr seg» eller «vi gidder ikke stille up mer». Samtidig forteller kommuneplanens nye samfunnsdel Sterkere sammen – Kristiansand mot 2030 at byen vil ha gode nærmiljøer og aktive innbyggere. Denne opplevde «mismatch» mellom politikk og stedsoppfattelse var utgangspunkt for undervisning i samfunnsplanlegging ved UiA.
Kurset
I løpet av våren 2021, ble 16 studenter i studieprogrammet samfunnsplanlegging og kommunikasjon (UiA) kjent med strategisk kommunikativ planlegging med bakgrunn i et stedsensitivt blikk. Masterkursets tema er Samfunnsplanlegging, kommunikasjon og sted. I en praksisdel skulle studentene være stedsagenter i Posebyen og utforske aktuelle problemstillingen i bydelen. Agent-ordet har en dobbel betydning: finne ut og handle på vegne av en annen person. Formålet var å lete etter koblinger mellom det som skjer i et sted og den overordnede strategiske planlegging – kommuneplan prosessen med fokus i samfunnsdelen Sterkere sammen – Kristiansand mot 2030.
Kristiansand kommune utarbeidet kommuneplanens samfunnsdel 2020. Samfunnsdelen er forankret i en bred medvirkningsprosess og ble demokratisk vedtatt i bystyret 23.09.2020. I norsk planlegging er kommuneplanen det overordnede dokumentet for styring av kommunens planlegging og kommunes arbeid i ulike sektorer. Den lovpålagte kommuneplanprosessen kombinerer langsiktige visjoner for et velfungerende (by)samfunn med areal formål. Samfunnsdelen er et strategisk planleggings verktøy, der man arbeider med visjoner og arealdelen viser mønstret for hvordan man utvikler ulike områder i kommunen over tid. Mens samfunnsdelen tar hensyn til byens relasjonelle karakter, maler arealdelen abstrakte linjer på kart. Det lovpålagte planleggingsarbeidet fortsetter i forlengelsen av arealdelen videre i form av områdereguleringsplaner og reguleringsplaner som styrer arealbruk av mindre arealer i norske kommuner.
I samfunnsdelen har Kristiansand i tillegg til visjonene («slik vil vi ha det») kommet med forslag hvordan man skal nå målene («slik gjør vi det») med avsett i målet om en bærekraftig utvikling. Her utfordrer kommunen seg selv til å tenke videre fra visjoner til hverdag. Strategisk planlegging har blitt kritisert for ikke å gi svar på, hvordan byene vil bevege seg fra visjoner til praksis (Nyseth og andre 2019). Kristiansand kommune er på rett spor, men samtidig kan ting forbedres.
Kunne man f.eks. forbedre koblingen mellom planlegging på overordnet nivå og lokalt engasjement, viten og erfaring? Med tankene festet i dette spørsmål satte vi med master studentene søkelys på, hvordan jobbe med samfunnsdelens visjoner lokalt i et område. Vi hadde et kritisk blikk, som ikke er det samme som å ha manglende respekt overfor planleggere som jo må arbeide for hele byen. I forskning er kritikk en naturlig del av fellesvurdering og som bygger på den brede og dype faglige viten som forskning og undervisning gir. Kritikken kan være feil eller rett, men et viktig poeng er at den gir mulighet for en ‘second thought’. Den lokale dialog og stemme kan derfor ses som et kritisk blikk fra hverdagslivet, der kanskje styrker innsikten i og viten om, hvordan byen og bydelen jobber for et felles mål: å skape steder der folk trives og har lyst til å bo.
Toril Nyseth, Anniken Førde og Jørn Cruickshank (2019) skriver at planlegging av gode steder er mer enn styring av arealbruk. Gode steder skapes gjennom omsorg og oppmerksomhet for stedets særpreg (Healey 2016). Planlegging med et stedsblikk handler om respekt til lokale tenkemåter, tilknytninger og forhandlinger om stedets identitet, men også bevissthet om hvordan planlegging bidrar i slike prosesser. Vi skaper steder og blir skapt av steder (Massey 2005). Menneskene som vi møter, samtalene vi har og de materielle omgivelsene vi befinner oss i påvirker. Stedsensitiv planlegging starter fra disse møtene som skaper engasjement, konflikt, kanskje urettferdigheter, og følelser fra sorg til glede. Når man tør å bevege seg i det bråkete, anerkjennes det at vi ofte er uenige, men vi kan finne måter å leve i et felleskap av forskjellighet. Vi trenger planleggere som lytter på gatens røst og ser hvordan uenigheter skapes gjennom hvordan mennesker lever sine hverdager, argumenterer John Pløger (2017, 273).
Stedsagenter i Posebyen
Som stedsagenter i Posebyen startet studentene i samfunnsplanlegging med å møte området med alle sanser. Studentene ble en del av atmosfæren av stedet ved å beskrive, det de opplevde. Studentene prøvde fotografering som metode, der man møter området ved å lytte til hva området spør en og å ta foto av det man umiddelbart ser som interessevekkende (Nordström 2017). På slutten av første økt plukket vi søppel i kvartalene, hvilket også kan være en måte å være steds-analytiker på.
Hva som gjør et sted attraktivt er ikke noe som er enkelt å definere, og i øvelsen utforsket vi kompleksiteten av krefter og faktorer i det som ofte blir redusert til ordene «et attraktivt sted». I andre delen av kurset utforsket studentene som stedsagenter, hva som er aktuelle saker i Posebyen. Studentene søkte etter planprosesser som rører Posebyen, leste avisartikler og studerte lokale aktørene sine websider. De fant ut at kommunen jobber med gatebruksplan for området, foreningen Posebyen er interessert i å revitalisere gamlebyen, Posebyen vel har kjempet for å bevare et offentlig bygg – Sløyden og dens bakgård – som har blitt solgt til en privat utbygger, grevlinger har herjet og planer for å fjerne kirsebærtrærne i Rådhusgata har skapet engasjement blant annet.
Etterpå fikk studentgrupper definere problemstilling ut fra egne interesser. Fire grupper fokuserte på forskjellige temaer: hvordan organisere medvirkning rundt bedre kommunikativ prosess i gatebruksplanprosessen, hvordan utvikle tankene av en gruppe interessert i en grønn sti gjennom Posebyen for å skape attraktive byrom, hvordan ta bedre hensyn til barn og deres kunnskap i planlegging av steder og hvordan eksperimentere med digital og fysisk medvirkning gjennom et midlertidig byrom med mål å forbedre offentlige rom i Posebyen.
Hvis vi ser på gatebruksplanen, har den skapt engasjement blant beboerne. Mens noen i Posebyen vil fjerne parkering, er andre opptatt at de fortsatt kan parkere i gatene. Noen ønsker kanskje begge deler som et ledd i å skape trygge gater, men samtidig vil man kanskje ha mulighet for å parkere i nærheten av inngangsdøra. Gruppen som jobbet med oppgaven, kom med et konkret forslag til en samarbeidsdrevet planlegging basert på å skape dialog og samarbeid innen konfliktområder i planlegging av gatebruk i Posebyen. Med oppgaven traff de vel innenfor kommunens mål å forbedre innbyggermedvirkning og skape nye arenaer for samhandling. Gruppen har sendt forslaget til kommunens saksbehandlere og vi håper dette blir sett, fordi oppgaven stiller det relevante spørsmålet: Hvordan skape dialog i konflikten rundt trafikk og parkering i Posebyen?
Praksisarbeidet som stedsagenter ble testet i kursform for første gang i vår 2021. Kanskje kan vi i framtiden – allerede vår 2022? – sammen med kommunenbygge på kunnskapen og forbedre kurset omstedsagenter som en praksis i stedsplanlegging i Kristiansand kommune?
Det ville gi master studentene på UiA en mulighet å vise at deres kunnskap i kommunikativ planlegging er brukbar lokalt, og slik sett, over tid, kanskje bli et fortløpende samarbeid mellom byen og UiA.
Takk John Pløger og Trygve Wigtil Skarpeteig for kommentarer og redigering av teksten.
Referanser:
Healey, P. (2016). Creating public value trough caring for place. Policy & Politics, 46(1), 65–79.
Massey, D. (2005). For space. London: Sage.
Nordström, P. (2017). Glass Architecture as a Site for Encountering the Surface Aesthetics of Urban Photography. Space and Culture, 20(3), 271–286.
Nyseth, T., Førde, A. & J. Cruickshank (2019). Fra attraktive steder til omtenksom by- og stedsutvikling – implikasjoner for planlegging. N. Aarsæther, E. Falleth, T. Nyseth & R. Kristiansen (Red.), Plan og Samfunn: system, teori og praksis (s. 267-285). Oslo: Cappelen Dam.
Pløger, J. (2017). Conflict and agonism. I M. Gunder, A. Madanipour & V. Watson (Red.), The Routledge Handbook of Planning Theory (s. 264-275). New York and London: Routledge.