Vegard Solhjem Knutsen har tidligere jobbet som analytiker i Oxford Research, men nå har han inntatt rollen som URPLANs ferskeste PhD-stipendiat. I dette innlegget forteller han om hva PhD-prosjekt hans går ut på.
Av Vegard Solhjem Knutsen, PhD-stipendiat ved institutt for Global Utvikling og Samfunnsplanlegging
Jeg er Phd-stipendiat ved institutt for global utvikling og samfunnsplanlegging og skal i mitt prosjekt sette søkelys på styrings- og fordelingsmessige spørsmål som oppstår i kjølvannet av energiomstillingen. Dette skal gjøres gjennom å utforske aktuelle debatter som vindkraftfeltet i Norge har stått ovenfor.
Klimautfordringene utgjør et av vår tids store spørsmål og krever en omstilling fra karbonsamfunnet til fornybare energiløsninger. Et slikt «grønt skifte» griper inn i samfunnet og vil ha sosiale, økonomiske og politiske konsekvenser på alle nivå. I en norsk historisk kontekst har energipolitikken i stort sikret at landets naturressurser kommer felleskapet til gode. Helt fra elektrifiseringen rundt århundreskiftet ga det seg utrykk i sterk offentlig inngripen, både gjennom etablering av konsesjonslover og hjemfallsrett, og gjennom offentlig eierskap. Grunnleggende fikk vi se den samme tilnærmingen da myndighetene tok et fast grep om utviklingen av olje- og gass sektoren, hvor felleskapets interesser på nytt ble sikret gjennom regulering, offentlig eierskap og grunnrentebeskatning.
Dagens vindkraftpolitikk skiller seg betraktelig fra hvordan vi tradisjonelt har forvaltet våre energiressurser som et felles gode. Noe som synes å være blant kildene til legitimitetsutfordringer som vindkraftutbyggingen har vist seg å stå ovenfor. Samtidig har samfunnet vært gjennom store og dyptgripende endringer, hvor vi har sett bevegelse fra et mer enhetlig syn på fremskritt og modernisering, til større grad av verdipluralisme, økt kompleksitet, dype politiske skiller og «uregjerlige problemer» som skal adresseres. Dette er en del av konteksten som omgir energiomstillingen. I dette er også liberaliseringen av kraftmarkedet med energiloven av 1990 en del av bildet – en markedsgjøring som har endret hvordan norsk strøm produseres og konsumeres.
Vinden og de arealene vindturbinene står på, kan betraktes som en felles nasjonal ressurs på samme måte som vannkraft og petroleum. I mitt prosjekt spørres derfor om hvordan felleskapet adresseres i norsk forvaltningen av vindkraft? Som overordnet teoretisk innfallsvinkel tas i bruk Ellinor Ostroms begrep om Commons (allmenningen). Dette er en ramme for å betrakte naturressurser som tilhørende fellesskapet og som forvaltningsprinsipp for å støtte opp om bærekraftig ressursutnyttelse, og samtidig balansere lokal samfunnsøkonomisk nytte med interessen til en bredere offentlighet. Det å bekjempe klimautfordringene er både et lokalt, nasjonalt og globalt anliggende – men hvordan skal det abstrakte og fjerne, slik som globale klimautfordringer, kunne forenes med det nære, som lokale økonomiske interesser og praksiser knyttet til bruk av det naturen representerer? Det er både et styrings- og fordelingsmessige spørsmål. Hvor «Commons» kan bidra som en forståelsesramme.
En særlig aktuell del av debatten i en internasjonal sammenheng er hvordan man kan åpne opp for nye former for selv-organisering og eierskapsløsninger rundt energiproduksjon. Det som gjerne har blitt kalt «community energy», ses av flere som en nøkkelingrediens i en suksessfull energiomstilling. Det handler om å gi lokalsamfunn større grad av autonomi og kontroll over egne ressurser og inntekten som skapes. Slike løsninger kan bidra til at vindkraft kan være med på å løfte distriktene og derfor gi en mening for lokalsamfunnet som bærer byrden. Samtidig er det viktig at alternative eierformer ikke bare idealiseres, men at de faktisk kan reise nye spørsmål om statens rolle, legitimitet, makt og fordeling. I tillegg til å bruke commons som en teoretisk innfallsvinkel ønsker jeg derfor å trekke på andre teorier fra historisk institusjonalisme om policy-prosessen for å forstå stabilitet og endringer i (verdi- og) styringsregimet som er gjenstand for debatt.