URPLAN seminar

Den 27. september 2024 arrangerte URPLAN et seminar om trusler mot lokaldemokratiet i vestlige samfunn. Fremmøtt var Ph.d.-stipendiater, fagstab og representanter fra fylkeskommunen, og ikke minst masterstudenter som var med i første delen av seminaret.

I seminaret hadde vi gleden av å få besøk av Simin Davoudi, professor i byplanlegging ved Newcastle University, Shayan Shokrgozar, PhD-student ved Institutt for geografi ved Universitetet i Bergen, og Manuel Birnbrich, rådgiver i Agder fylkeskommune, som førte oss til verdifulle diskusjonen om bærekraftig planlegging og demokratiske utfordringer.

Professor Simin Davoudi presenterte bekymringsfull utvikling i engelsk planlegging. Hun påpeker at planlegging i dag preges av en utvikling mot mer autoritære tilnærminger, og peker på en overgang fra at dialog og medvirkning stod sentralt, til i dag hvor mer tvangsbaserte tiltak styrker statens makt på bekostning av lokal innflytelse. Et sentralt element i denne utviklingen er normaliseringen hun kaller «state of exception» («unntakstilstanden»), som opprinnelig var ment å være midlertidig, men som nå brukes for å rettferdiggjøre en mer autoritær praksis, blant annet i møte med kriser som energikrisen. Davoudi fremhever også den økende polariseringen i planleggingsdebatten, hvor komplekse problemstillinger forenkles til «svart-hvitt-valg». Hun bruker fracking-debatten i Storbritannia som et eksempel, der motstand mot inngrep i natur og lokalsamfunn vokste, men autoritære tiltak presset prosjektene gjennom uten tilstrekkelig dialog. Dette har ført til at kompromiss erstattes av en «oss-mot-dem»-retorikk, som øker spenninger og svekker den demokratiske prosessen.

Mikaela Vasstrøm, førsteamanuensis ved Institutt for Global Utvikling og Samfunnsplanlegging ved UiA, kommenterer på Davoudis presentasjon, og utrykker at selv om polariseringen i situasjonen i England kan virke ekstrem, ser vi lignende tendenser i både Norge og Europa i mindre grad. Hun knytter dette til fornybar energiutbygging i Norge, hvor kommunene i dag opplever økt press fra både staten og utbyggere for å godkjenne vindkraftprosjekter. Vasstrøm utrykket bekymring for at dette, sammen med manglende ressurser i kommunene, kan svekke demokratiet og gi utbyggerne for stor makt. Hun understreker at det er behov for en mer demokratisk tilnærming, der kommunene styrkes og innbyggerne får reell medvirkning i beslutningsprosessene. Hun argumenterer også for at en styrking av lokaldemokratiet vil være avgjørende for å sikre en rettferdig og bærekraftig energiomstilling.

Videre, presenterte Manuel Birnbirch fra fylkeskommunen et innblikk i de mange utfordringene knyttet til planlegging i Agder-regionen. Han forteller hvordan han navigerer rollen som prosessleder der han må sikre rask politisk godkjenning ved å finne løsninger som appellerer til politikere, samtidig som han, med sin faglige ekspertise, må ivareta faglige hensyn. Birnbirch påpeker at Norges sterke lokaldemokrati gir kommunene stor frihet til å planlegge etter egne behov, noe som skiller oss fra land med mer statlig styring. Likevel møter han ofte utfordringer som konflikter mellom nasjonale mål (ofte forankret i internasjonale avtaler og retningslinjer), og de lokale politikernes fokus. Han fortalte om arbeidet med en plan for senterdannelser og kjøpesenteretableringer, hvor han fremhever at planprosessene ofte har vært preget av uenighet, til tross for flere omskrivninger. Her utrykker han at kommunene har hatt lite handlingsrom, og i større grad gjør som de vil. Birnbirch mener at mer deltakelse eller dialog neppe vil være nyttig ettersom lokal-politikernes standpunkter har vært låst gjennom hele prosessen, noe han mener kan svekke planens legitimitet og føre til ytterligere forsinkelser.

Professor Davoudi var først og fremst begeistret for at fylkeskommunen i det hele tatt ønsket å delta sammen med oss akademikere for å diskutere demokrati, noe som ville vært vanskelig å se for seg i England. Samtidig var hun overrasket, ettersom hun anser planlegging av et kjøpesentre som en utdatert byutviklingsmodell, og trodde det var bred enighet om det.  Davoudi kritiserer videre det britiske planleggingssystemet for å være for sentralisert, der kommunene har mindre makt og ressurser enn i nordiske land, hvor lokaldemokratiet er sterkere. Hun fremhever ikke minst viktigheten av å lytte til lokalbefolkningen i planleggingsprosesser.

Førsteamanuensis ved Institutt for Global Utvikling og Samfunnsplanlegging ved UiA, Emil Pull, på den andre siden, kritiserer den manglende lokale medvirkningen i planprosesser, spesielt i de nordiske landene. Han peker på at den nordiske modellen, med sin sterke sosialdemokratiske tradisjon, har ført til en mer passiv holdning blant innbyggerne. Mange forventer at politikerne skal ta de riktige avgjørelsene på deres vegne. Pull mener at denne tilliten til myndighetene kan svekke lokaldemokratiet og innbyggernes engasjement i viktige beslutningsprosesser.

Shayan Shokrgozar argumenterer gjennom sin presentasjon – hvordan vestlig epistemologi ofte undertrykker alternative perspektiver, spesielt fra urfolk. Han bruker vindparker som eksempel, og viser hvordan slike prosjekter ofte gjennomføres uten hensyn til urfolks rettigheter og lokalkunnskap. I samiske områder kan dette true både tradisjonelle levebrød og økosystemer, selv om prosjektene fremstilles som «grønne» løsninger.

Shayan påpeker videre at vestlig tankegang ofte overser urfolks alternative måter å forstå verden på. Han trekker paralleller mellom kolonialisme og dagens energipolitikk, der begge er drevet av et ønske om å kontrollere og utnytte ressurser på bekostning av marginaliserte grupper. Han understreker derfor behovet for å anerkjenne urfolks perspektiver i utvikling og energipolitikk for å skape en mer rettferdig og bærekraftig fremtid.

Vito Laterza, førsteamanuensis ved Institutt for Global Utvikling og Samfunnsplanlegging ved UiA, åpner diskusjonen ved å løfte frem hvordan de med mest makt ofte bestemmer hva som regnes som bærekraftig, og stiller spørsmål ved hvem som egentlig har rett til å definere slike grenser. Han mener at maktstrukturene bak disse beslutningene må utfordres for å sikre mer rettferdige og inkluderende løsninger.

Vasstrøm viderefører diskusjonen og argumenterer for viktigheten av å inkludere samiske perspektiver i diskusjonen om energi og bærekraft. Hun ser behovet for en grunnleggende endring i hvordan vi tenker om energi og utvikling, og mener at samisk kunnskap kan bidra til en mer rettferdig og bærekraftig fremtid. For Vasstrøm handler det ikke bare om representasjon, men om å utfordre etablerte tankesett og åpne for nye løsninger. Hun trekker frem Fosen-saken som et eksempel på hvordan urfolks rettigheter ofte blir tilsidesatt til fordel for økonomiske interesser og nasjonale mål, som behovet for vindkraftutbygging.

Professor Johan Pløger påpeker videre at vestlige kategorier ofte er utilstrekkelige for å forstå urfolks virkelighetsoppfatninger. Pløger argumenterer for at forsøk på å tilpasse urfolkskunnskap til akademisk diskurs ofte blir forenklet. Davoudi støtter Pløgers kritikk og trekker paralleller til omsorgsetikken. Hun argumenterer for at vi aldri fullt ut kan forstå andres opplevelser, og kan derfor aldri si «I see the world through your eyes». Derfor mener hun at det er nødvendig å lytte til og anerkjenne urfolks erfaringer selv om vi ikke kan forstå dem fullstendig. Pull peker videre på at akademikere har et spesielt ansvar for å bruke sin stemme til å kritisere urettferdige maktstrukturer og kjempe for en mer rettferdig verden.

Avslutningsvis ble det reflektert over hvordan akademia ofte bruker språk og begreper som kan marginalisere urfolks kunnskap ved å presse dem inn i vestlige kategorier, og at preg av fordommer kan være problematisk. Det ble oppfordret til større bevissthet om språkets makt og til å lytte til urfolks egne stemmer, slik at de selv kan definere sin virkelighet.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *