Av Razan Karim, masterstudent innen samfunnsplanlegging, sted og prosess.
Den 10. oktober deltok jeg på en konferanse om byvekstavtalen for Kristiansandsregionen. I dette innlegget deler jeg inntrykk og egne tanker om byvekstavtalen, en ambisiøs plan for å redusere biltrafikk, styrke kollektivtransport og skape bedre bymiljøer.
Fortsett å lese Byvekstavtalen – Å bygge en grønnere fremtid for KristiansandsregionenI et debattinnlegg i Fædrelandsvennen retter stipendiat Vegard Solhjem Knutsen kritikk mot fiskeforbudet i Marvika som setter begrensninger på offentlige rom. Dette åpner for en bredere diskusjon om hvordan byområder privatiseres og reguleres, og hvilke konsekvenser det får for innbyggernes frihet til å benytte felles ressurser.
Les hele innlegget i Fædrelandsvennen.
URPLAN-medlemmene Paulina Nordström og John Pløger har sammen med Idunn Sem (Rådgiver, Fluks – Senter for ung kunst og kultur, UIA) skrevet debattinnlegg i Fædrelandsvennen om biltrafikk i Posebyen, Kristiansand. Trykk på lenken under for å lese deres argumentasjon for hvorfor mindre biltrafikk kan føre til at både næringsliv og mennesker trives bedre i byen.
Gratis tilgang her !
Av John Erik Pløger, professor emeritus ved institutt for global utvikling og samfunnsplanlegging, UIA.
Politikere sier planlegging er demokratisk. Det må bety at de anser det som et ‘representativt demokrati’. Planlegging har imidlertid i mer enn 50 år vært kritisert for å ha et demokratisk underskudd. Planleggere sier at offentlig medvirkning er deliberativ, dvs. en forhandling mellom likestilte parter. Borgere kan påvirke forhold som angår dem. Alle er enige om at planlegging er et redskap i styring av samfunnsutviklingen; iallfall arealbruken, areal-disponeringen, plasseringen av funksjoner og bygningskvalitet.
Dette er fine ord, men alt avhenger som bekjent av øynene som ser og hva man legger i ordene. Dette skal belyses her.
URPLAN-medlem Marthe Elden Wilhelmsen har skrevet et innlegg for Sosiologen der hun argumenterer for miljøsosiologiens rolle i å løse dagens miljø- og klimakrise. Kanskje bør vi skifte kurs, og legge større vekt på sosiologien for å endre de samme sosiale handlingene som tross alt er roten til krisen? Klikk her for lese hennes argumentasjon.
Av Marthe Elden Wilhelmsen (stipendiat ved institutt for Global utvikling og samfunnsplanlegging, UiA).
Siden publiseringen av «Vår felles framtid» i 1987 har bærekraft spilt en stadig viktigere rolle i diskusjonene om hvordan vi skal utvikle vestlige byer.
Av: Jørn Cruickshank, Institutt for Global utvikling og samfunnsplanlegging, UiA
Denne kronikken er først publisert i Fædrelandsvennen: https://www.fvn.no/mening/leserinnlegg/i/EajwKo/baerekraft-paa-lagmannsholmen
Er det mulig å snakke om landbasert vindkraft igjen eller er konflikten for betent?
Skrevet av:
Mikaela Vasstrøm: førsteamanuensis, Institutt for global utvikling og samfunnsplanlegging
Kjell Overvåg; professor, Institutt for global utvikling og samfunnsplanlegging
Laura Tolnov Clausen; førsteamanuensis, Institutt for global utvikling og samfunnsplanlegging
Hans Kjetil Lysgård; professor og viserektor for forskning og tverrfaglige satsingerUNIVERSITET I AGDER
Klikk på bildet for å lese hele kronikken på forskersonen.no
Av: Jørn Cruickshank, Institutt for Global utvikling og samfunnsplanlegging, UiA
NHO fikk under Arendalsuka i sommer mye blest rundt sin perspektivmelding, der de var bekymret for ungdoms manglende tro på demokratiet.
Innlegget var på trykk i Dagens Næringsliv, 20.11.2018.
Av: Janne Thygesen, statsviter med PhD i vindkraftpolitikk, analytiker ved Oxford Research
Miljøverninteresser strides om vindkraftbygging. NVE lager en «nasjonal ramme» som skal dempe konfliktene. Det motsatte kan skje.
Av: Jørn Cruickshank, Institutt for global utvikling og samfunnsplanlegging, Universitetet i Agder
Av John Pløger, Institutt for global utvikling og samfunnsplanlegging, Universitetet i Agder
