Publisert av Henrik Jagels

Om hvorfor ‘kvinnerom’ kanskje kan gi mer trygge og mangfoldige byrom

Fra tid til annen får spørsmålet om kvinnerom en oppblomstring i arkitektur-kretse. Det finns mange grunner til at det bør bli et perspektiv som dominerer byplanleggins-tenkningen.

Kristiansand Kommune avholdt 8. februar 2018 en temakveld over ‘En by for alle – med fokus på inkludering og trygghet’. Arkitekt Sissel Engblom, LINK Arkitekter, hadde et blendende hovedinnlegg om hennes erfaringer med å skape trygge og inkluderende byrom fra et kvinneperspektiv. Perspektivet er viktig: – Det er oftest kvinner og jenter som (tør si de) føler seg utrygge i byrom, og ‘kvinnerom’ – dvs byrom designet ut fra kvinners forståelse og opplevelse av byrommet – kan bidra til å skape annerledes byrom.

Trygghet betyder meget, men hva er trygghet?

Utrygghet er for mange en følelse som egentlig ikke bygger på egen-erfaring. Det er en følelse masse-mediene ikke forsømmer noen sjanse til å skrive dystre artikler om, for å disiplinere kvinners bruk av det offentlige rom. Utrygghet handler for de fleste om en frykt for at noe kan skje. Utrygghet er i den kriminal-preventive planlegging anvendt som årsagsforklaring for nødvendigheten av å ha formelt og uformelt overvågede byrom, og den politiske løsning på dette er å kreve mer politi, mer overvågnings-teknikk (ex. kameraer), mer lys om aftenen, eller – i de grove tilfellene – å be kvinner om å bli værende hjemme.

Kvinners frykt for rommet refererer for den enkelte kanskje til den følelse kvinnen har når hun befinner seg på tomme plasser og i mørke rom, i rom som virker ‘aggressive’ på grunn av fyll, rus, prostitusjon, eller om kvinnen sitter alene med en ‘merkelig’ mann på siste t-bane eller buss. Men frykt er ikke det samme som angst.

Angstener momentan og udefinerbar. En angst-følelse oppstår her-og-nå uten noen klar definerbar årsak. Angsten virker så å si i ‘det underbevisste’ uten for menneskets kontroll, men effekten kan være monumental (momentan dødsangst, xenofobi). Fryktenhar en referanse til noe opplevd, erfart, kanskje en fortelling man empatisk har tatt til seg, eller en generell redsel for eksempel mørke og liknende. Den er slik sett i forhold til angst til ‘å jobbe med’ f.eks. gjennom å tilbyde kvinnerom.

Mediene ynder å italesette utryggheten og frykten for rommet som angst, ‘noe det rammer deg helt tilfeldig og når du minst aner det’. Politikere og politi har kanskje en tendens til følge des sensasjons-hungrende medier retorikk. Det er viktig å holde fast i at følelsen av trygghet ikke er objektiv, men subjektiv, og feministisk byplanlegging arbeider nettopp med subjektiviteter. Gjennom byroms-formningen, estetikken og funksjonene kan den følte utrygghet og frykt bearbeides. Byrom skal omskapes til å være steder som skaper sosial trygghet gjennom funksjoner, estetikk og åpenhet.

‘Feministisk byplanlegging’ vil ha multifunksjonelle byrom knyttet til hverdagslivet. Hverdagens bruk av byrom er en måte å skape trygghet og gjør byene gaten til en plass for sosial samhandling blir de et sted som føles ‘hjemlig’. Hvorfor ikke gjøre torv, plass og gate til et møtested, hvor man gjør det man ellers gjør hjemme (f.eks. barnepass i nærheten, mulighet for kles-vask eller baby aktiviteter).

Veien frem? Kvinnerom som byrom

Manglen på kvinnerom er kjønns diskriminerende, men ikke tilfeldig: ‘Vi frykter fremmede, uorden, den kulturelt fremmede, den moralsk fordervet, det eksplosive’, og ‘alle kvinner er slik, når de er ikke-menn’ (Dora Epstein). Byrommet skal disiplineres, fordi ‘vi’ frykter den uorden, empati, estetikk og sansning av rom som kvinnelighet tilbyder? Når menn hevder byrom er planlagt for alle, er det nok av kvinne-studier som viser at det er de ikke (f.eks. M. Christine Boyer, Elisabeth Grosz, Beatrize Colomina). Et kvinnerom kunne være som denne beskrivelse:

Skulle det vara möjligt att skapa ”hybridplatser” där aktiviteter från hemmasfären flyttar ut i det offentliga rummet och låta dessa platser vara en lika naturlig del av det offentliga rummet som caféer, affärer med mera? Det skulle vara platser utomhus dit vardagens hushållssysslor flyttar och platser som utformas så att de utvecklar kvinnornas nätverk. Därmed skulle de generera en omtolkning av den privata sfären och skapa diskussioner om genderhierarkier och traditionella familjemönster. Vad skulle hända om platser där många kvinnor vistas, t.ex. lekplatser och tvättstugor, placeras nära de restauranger caféer där främst män håller till?

Kvinnerom er et ‘soft’ rom av samhandlinger, hvor ambisjonen er å skape et rom som inkludere mangfoldige bruksformer og en omsorg for plassens trygghet og sosialitet. Skalaen er tett, funksjonaliteten er opp til hva plassen kan brukes til, og plassen blir en del av hverdagsrommet. Det vil være en revolusjon i skandinavisk byroms-design å få et slikt ‘hybrid-rom’, der hvor folk lever. Den nordiske sonerings-tanke betyder byrom som er funksjons-oppdelte. ‘Mix-use’ etableres fysisk – f.eks. ved å kombinere en handlegate med boliger – men vi har ikke gater som skapes av menneskene selv.

I Stockholm har byen eksperimenter med feministisk byplanlegging. Det har f.eks. vært et prøveprosjekt med ‘feministisk snørydding’, hvor bydelen ryddet sykkelbaner og fortau først og veibaner til sist.

Byrom skal være trygge for alle. En feministisk planlegging som den Engblom skisserte tilbyr trygge byrom gjennom aktive første etasjer og nye typer sosiale rom, hvor byrommet blir et hverdagslivs-rom. Det er ikke ukjente tanker for byplanleggere i Norge, men her er resultatet som oftest overvåkning som løsning frem for å fokusere på form, funksjon, bruk og socio-romlige relasjoner som et middel til å skape toleranse og trygghet gjennom samvær.

Feministisk byroms-planlegging viser en annerledes verdi-forståelse av gaten og rommet enn den bypolitikken bygger på, selv om man i ord kanskje vil det samme. Feministisk byplanlegging vil skape en annerledes arkitektur og byroms-estetikk, og kvinnerom er viktige av (minst) tre grunner:

Form: De svenske initiativer viser at en kvinnelig arkitektur og byplanlegging vil legge vekt på ‘soft’ design. Den fysiske skala vil være tett, men med fokus på å skape sosiale rom. Det vil være en estetikk, formgivning og funksjonell design som signaliserer natur, lek, spontanitet, interaksjon og samtalen som potensialer i det sosiale rom. At flytte hverdagslivets aktiviteter ut i det offentlige rom vil skape andre former for samhandlingsrom enn de nå dominerende konsum-rom. En slik byplanlegging vil revitalisere ‘gatelivet’ som dannelses-sted og prosess.

Sansing: Et kvinnerom er, som sitatet viser, et ‘sense-space’; et sanserom. Det handler ikke om funksjonalitet alene, men om å oppleve atmosfærer og stemninger, og å fornemme stedets estetiske og plass kvaliteter. Å få kroppen med og affektivt nyte steder avhenger av stedets estetiske variasjon, bruksmuligheter, relasjoner og atmosfærer som tilbys. Og, ikke minst, de som skapes.

Etikk: Kvinnerom er slik sett etiske byrom, hvor samtalen, samværet, sosial omsorg, relasjonell oppmerksomhet, åpenhet og en inkluderende atmosfære kan dominere. Et kvinnerom vil legge til rette for relasjoner og sanseinntrykk som er aktive fremfor å legge til rette for passive byrom, hvor brukerne er plassert på cafe-stoler eller i kjøpesentrets konsum-tvang. En feministisk byplanlegging vil fokusere på å skape trygghet gjennom nærvær, mangfold og samvær fremfor å kreve politi, kameraer og overbelyste gater og plasser.

Mennesker i byrom bør trumfe overvåknings-politikk, og byene trenger kanskje mer enn noen gang en dannelseskultur som respekterer kvinner som frie og likeverdige subjekter til menn i det offentlige rom.

Inspirasjon

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *