Av Paulina Nordström Førsteamanuensis ved institutt for global utvikling og samfunnsplanlegging på Universitetet i Agder.
Mitt hjem er i Posebyen – en bydel i Kristiansand sentrum Kvadraturen. Det er et område med hvite vernede sørlandske trehus. Familien vår er leietakere, som i planprosesser for området blir sett som deltagere i planprosesser, hvis utleiere synes det er viktig. I Posebyen har jeg hørt fra borgere som bryr seg om sine nærområder bruke uttrykk som «ingen bryr seg» eller «vi gidder ikke stille up mer». Samtidig forteller kommuneplanens nye samfunnsdel Sterkere sammen – Kristiansand mot 2030 at byen vil ha gode nærmiljøer og aktive innbyggere. Denne opplevde «mismatch» mellom politikk og stedsoppfattelse var utgangspunkt for undervisning i samfunnsplanlegging ved UiA.
