Vindkraft, konflikt og planlegging – et spørsmål om legitimitet, deltakelse og eierskap?

Av Mikaela Vasstrøm, førsteamanuensis ved Institutt for global utvikling og samfunnsplanlegging, Universitetet i Agder/Agderforskning

Photo by Zbynek Burival on Unsplash

Hvis fornybarenergi skal være en del av løsningen på verdens klimautfordringer – så er det ikke nok med gode tekniske løsninger. Det er også viktig å forstå hvordan sådanne løsninger påvirker samfunnet, hvilke konflikter det oppstår og hvordan politikk og planlegging kan utformes bedre.

Forståelsen av globale klimautfordringer har vokst de siste årtier og påvirker i dag politikkutforming på lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå. Norge har satt ambisiøse klimamål, og inngått flere internasjonale avtaler og forpliktelser om å redusere CO2. Energiomstilling og fornybarenergi anses for å være viktige bidrag til lavutslippssamfunnet. I Norge peker energipolitikken i økende grad på vindkraft som et svar på mer fornybar energiproduksjon.

Utbyggingen av vindenergi i Norge har vært svakere enn i andre land med liknende ambisjoner og gode vindressurser. Dette har gjerne vært forklart med manglene planleggingseffektivitet og lav økonomisk forutsigbarhet. En annen del av forklaringen kan være at vindkraft skaper mange konflikter.

Vindkraftutbygging i Norge blir gjenstand for store konflikter –både på lokalt og nasjonalt nivå. Konfliktene viser en spenning mellom globale klimahensyn og lokale naturhensyn. Men de handler også om hvordan vindenergi påvirker det lokale sted og landskap, og lokal samfunnets mulighet til å delta i prosesser som vil påvirke deres fremtid. I løpet av de siste ti år har vi sett en oppblomstring av lokale og nasjonale protestbevegelser. Det er også vist seg en økende kritikk i mediene om formålet med vindkraftutbygging, prosessenes gjennomsiktighet og hvilke interesser som blir favorisert.

Det er med andre ord motsetning mellom en ambisiøs nasjonal politikk for fornybarenergi på den ene siden og lokal (og nasjonal) opposisjon, konflikt og avvisning av denne politikken på den andre siden. Er det bare et spørsmål om NIMBYism (Not In My Back Yard), og bør politikken ta i bruk sterkere virkemidler og planleggingsgrep?

Disse utfordringer gjør seg også gjeldende i resten av Europa. Fra forskning i bl. a. Danmark og Storbritannia, vet vi at vindkraft konflikter ikke bare kan reduseres til et spørsmål om NIMBYism eller polariseres til et Ja eller Nei til klimaomstilling. Konfliktene er sammenvevd og dynamiske. De handler både om materielle konsekvenser som støy og visuelle konsekvenser, økonomiske ringvirkninger, natur og dyreliv og folkehelse. Men også om mer ikke-materielle og uhåndgripelige aspekter – om stedsidentitet, landskapsforståelser og fremtidsutsikter. Lokale protester handler dermed om retten til å få anerkjent sine lokale perspektiv i en vindkraft planprosess.

Opplevelsen av juridisk og prosessuell rettferdighet er avgjørende for hvordan man forholder seg til vindkraftutbygging. Det handler om opplevelsen av å være i en prosess som skaper gjensidig anerkjennelse, bygger tiltro til ekspertkunnskap og legitimitet til myndighetsprosesser. Lokale konflikter handler dermed om den reelle muligheten til å kunne påvirke sitt lokale samfunn gjennom politikk og planlegging.

Gode plan prosesser og lokal deltakelse er med andre ord avgjørende for hvordan legitimitet for vindkraft (og lavutslippssamfunnet) formes på lang sikt. Spørsmålet blir da hvordan vi kan legge til rette for gode prosesser, hvem sine interesser det legges til rette for – og hvilke andre som burde være med?

Kanskje det kan være en ide og ta et skritt tilbake og revurdere formålet med planleggingen av vindkraft. Er formålet gitt på forhånd? Eller skal planprosessen åpne opp for ulike perspektiver og forståelser av sted, fremtid og energi? Må formålet være vindkraft – eller kan formålet med planleggingsprosessen være å åpne nye veier til lavutslippssamfunnet? Kanskje man da kan spørre om vindeenergi kan bidra i vårt lokalsamfunn – både økonomisk – og kulturelt og sosialt – nå og i fremtiden. Det vil kanskje gi noen andre perspektiv på vindkraft i fremtiden – hvis eierskapet til vinden er forankret i lokal samfunnet.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.