Bygulvet i Bjørvika i Oslo er solgt til en internasjonal eiendomsinvestor! Ikke mange vet det. Denne opplysningen fikk vi av Professor Per Gunnar Røe, Universitetet i Oslo, i hans tankevekkende og inspirerende forelesning ved Forskningsgruppen URPLAN sitt seminar. Her fortalte han om et nytt forskningsprosjekt som han er leder for: ‘Truly Public Places’.
Røe sin forelesning hadde tittelen ‘Conceptualising, designing and performing the city floor: An appropriation of the urban commons’.
Forskningsprosjektet til Røe skal analysere hvordan forskjellige typer offentlige rom – f.eks. allmenninger, offentlig transport, parker, gater – skaper sosiale praksiser, sosial kapital og stedsidentitet. Prosjektet vil også sette søkelys på inkluderende og ekskluderende prosesser i det offentlige eller halv-offentlige rom. Prosjektet skal dessuten koble designteorier og kritisk urban teori, og utvikle tverrfaglige teoretiske plattformer. Forskerne i prosjektet setter særlig søkelys på:
- Hvordan er bygulvet designet, regulert og forhandlet som en pseudo-offentlig og relasjonelt rom?
- Hva er de performative implikasjonene av en slik begrepsliggjøring?
- Hvordan rammer romlige sosiale beskrivelser inn de (assamblage) praksisene det selv skaper (performativene) i det sosiale rom.
Det er ulike krefter og forhold som kan ha innflytelse på disse prosessene – som økonomi, spekulativ kapital og demografier i endring – og hvordan byutviklingsplaner sikrer eller ikke sikrer tilgangen til offentlige rom. I bypolitikk og planlegging sees bygulvet som en grenseflate (interface) mellom kommersielle aktiviteter i 1. etasje og omgivelsene (fortau, plasser, etc.). Bygulvet sees i forskningsprosjektet også som et eiendoms- og investeringsobjekt, samt et planleggingsobjekt for å skape attraktive og levelige steder. Det er dermed mange aktører i spill: politikere, investorer, havnemyndigheter (ift. Bjørvika), offentlig-private partnerskap, boliginvestorer, byplankontoret, finansaktører, konsulenter, arkitekter og landskaps-arkitekter.
I studiet av hvilke krefter som former det offentlige rom, hviler prosjektet på tre tilnærminger: politisk-økonomiske teorier (f.eks. Entreprenørpolitikk og gentrifisering), design teorier (f.eks. arkitektur og stedsteori) og teorier om sosial rettferdighet (f.eks. sosial inklusjon, sosial infrastruktur og retten til byen).
Fortsatt er prosjektet i startfasen, men Røe presenterte noen foreløpige funn:
- Hva som er et bygulv er ikke definert, men det er heller ikke et tomt begrep, eller “empty signifier”.
- Det blir som regel definert som ‘ground floor, the pavement and part of the street or square’.
- Begrepet inkluderer både kommersielle og ikke-kommersielle elementer.
- Bygulvet anses som viktig for bylivet og for “the street ballet” (Jane Jacobs).
På den ene siden ser bypolitikere og planleggere bygulvet som steder som skal invitere til forskjellige roller og bruksformer. Eksempler på dette kan være opplevelser, personlige betraktninger eller deltagelse. Investorer forstår bygulvet primært som et kommersielt investeringsobjekt.
Hva er så ambisjonene med å kjøpe et bygulv? Det kan være:
- For å kunne kontrollere adgangen til det offentlige rom.
- For å få kontrollen over sammensetningen av kommersielle interesser og funksjoner langs bygulvet.
- For å fremme spesifikke aktiviteter.
- For å skape attraktivitet og fortjeneste til investorer, for eksempel gjennom økte eiendomsverdier.
På en annen side vil byplanleggerne og bymyndighetene typisk hevde at de gjerne vil sikre:
- Både dyre og billige restauranter, servicetilbud og butikker.
- Offentlige rom for alle.
- Rom for politiske ytringer og sosial mobilisering.
Dette betyr at det kan oppstå konflikter i forhandlingene mellom de forskjellige interessene omkring opp- eller nedskalering av bygulvet og de mellomrom som det inneholder.
Mens bygulvet for byplanleggere kanskje representerer en ‘hjemliggjøring av fellesskapet’, er det det samme bygulvet for økonomiske aktører et sted for investeringer, attraktive boliger og arbeidsplasser.