Fortetting – muligheter med utfordringer

Av: John Pløger, Institutt for global utvikling og samfunnsplanlegging, Universitetet i Agder

Photo by Jacek Dylag on Unsplash

Fortetting er populær politisk retorikk, men det er sjeldent det presiseres, hvordan det skal gjøres. Det tales om in-fill, ekstra etasjer, grønne bygg med mere, hvilket ofte både er upopulære forslag for de det rammer og med det samme inkluderer spørsmålet om estetikk, arkitektur, bolig-priser og for hvem.

Ta debatten i Kristiansand. Helge Steen Thorbjørnsen skriver i Fedrelandsvennen 04.09.18 at debatten om fortetting ofte er en debatt med ‘syltynn argumentasjon og svak empiri’. Klima fremheves som regel, men der reflekteres sjeldent over de sosiale og stedlige konsekvensene av å foreta en fortetting.

Fortetting som potensiale for byplanleggingFortetting settes lik høyde og høyde tenkes endimensjonalt. Thorbjørnsen peker f.eks. på at ‘livgivende solstråler’ til gater og boliger forsvinner ved fortetting. De steder finnes sannsynligvis allerede i Kristiansand og skal husene da rives? Han nevner også at det kanskje må gjøres ‘unntak fra reguleringsplanene’, ja men de kan kanskje bli bedre? Thorbjørsen mener fortetting ender i ‘blokker’. Ja det er byens strukturer å bygge i kareer, og ‘blokker’ som på Tangen og i Kanalbyen har en helt annen arkitektur enn blokkene i drabantbyene.

NIMBYisme, investor-interesser, politiske strategier, vitens-horisonter er alltid prekære utfordringer i byplanleggingen, og det er konflikt arenaer når det skal tales om byutvikling og forandringer av eksisterende områder. Hvis man vil fortetting og ‘den kompakte by’ så følger det også visse konsekvenser av dette:

  • Bypolitikk: – Den kompakte by gir muligens miljø-gevinster via konsentrert arealbruk, men det må følges opp av bil-begrensninger, økologisk byggeri, og en mix-use funksjonell 10-15 minutters by. Hvor mange av disse ’15-minutters kvartaler’ skal det etableres i en storby? I Kvadraturen er man heldig å kunne nøyes med ‘ett kvartal’, men for å følge opp den politiske retorikk om å bli førende på grønn byplanlegging, kunne man planlegge ut fra at i den ‘walk-able city’ har ingen bruk for bil.
  • Byplanlegging: – For byplanleggere og borgere blir spørsmålet om kompakt by i form av ‘in-fill’ arkitektur og ‘ekstra etasje’ på eksisterende bygg hurtig til et spørsmål om estetikk, form, og fasader. Når det kreves at ny arkitektur skal ‘samtale’ med eksisterende bygg og omgivelser, har arkitektur-diskursen overtatt bylivs-planleggingen. Hvilke valg av fortetting er da mulige?
  • Byliv: – Folk søker atmosfærer og stemninger i byen; noe via konsum, andre ved å sanse byrommets liv, noen kultur og begivenheter. For noen er byen å jobbe og for andre er det et kvartal man bor i. Politikere henviser til ‘opplevelsesbyen’ – spesielt kultur, kunst og kulturarv – og taler om by-identitet og tradisjon. Turisten og urbanister vil se forskjellighet og det særlige byrom. Hvem prioriterer bypolitikerne?

Planlegging er politikk, hvilket har noen konsekvenser. En konsekvens er at der loves meget, en annen er at det er vanskelig å få endret politiske vedtak, og en tredje variabel er:

  • Folkets ‘dom’: Tetthet er for ‘folket’ en forestilling, en følelse, et spørsmål om personlige erfaringer og ‘smak’. Folkets ‘dom’ er at være for det bevarende fremfor det nye eller det eksperimenterende. Folket vil have deres ‘siktlinjer’, de vil ikke have ‘blokke’ mitt i byen, og de vil ikke se arkitektur der er i en skala som er ‘unorsk’.

Fra ord til handling – utfordringerByen skal bindes bedre sammen og det finnes en strategisk byutvikling knyttet opp til vitensbyen (se ‘Universitetsbyen Kristiansand Utviklingsplan 2004’, Juul & Frost Arkitekter). Kristiansand skal både fortettes og være en miljøby, men altså ifølge noen ikke i form av blokker og høyhus. Norge har en av de laveste by-tettheter i verden, og vi føler ikke Berlin, London og Liverpool som ‘for tette’ byer. Det tales om 10-15 minutters byen, men når kvadraturen skal romme 15.000 mennesker som bor der, må alle muligheter våre åpne, inklusiv ekstra etasjer og utnyttelse av u-utnyttet areal.

Et søk på kommunens web-side viser få forpliktende strategiske mål. Utover at det skal bo 15.000 i kvadraturen sies det lite om hvor mange det skal jobbe der og hvilket byliv forventer de som skal bo der? Skal det jobbe 20-30.000 i Kvadraturen? Skal det være 10-15.000 i kvadraturen om aftenen (destinasjons-turister, konferanser, week-end turister, borgere, studenter mm)?

Under alle omstendigheter er det ikke sikkert tetthet skaper et intenst og vibrerende byliv. Det må arbeides med:

  • Hvilke mix-use kvaliteter som tilføres, dvs hvilke funksjonelle forbindelser og bruks-kvaliteter mellom byrommene som skal prioriteres og hvilke samhandlinger det stimuleres til.
  • Bevegelser i byene dvs hvilke forbindelser mellom byrom via attraksjoner, hvor, for hvem?
  • Den fysiske morfologiens relasjon mellom offentlige rom og det private, dvs hva skjer og kan skje i boligområdene.

Det finnes slik sett en del utfordringer omkring fortettings-profil og det urbane design, og dermed (upopulære) valg som må gjøres:

  • Byliv: Som Thorbjørnsen skriver er det de formuende 50+ som flytter inn i de nye boligene i kvadraturen, for det er de som har råd til det. Politikerne taler på den andre siden om at ‘alle skal kunne bo der’, men er de parate til å støtte et slikt politisk korrekt statement med praktisk handling? Hva vil de gjøre med prisnået? Hvilke livsformer skal prioriteres, hvilke ikke? Barn i sentrum, konsekvenser for byroms-utviklingen? Lekeplass på taket av blokken?
  • Strategisk byutvikling: Hvilke nærings fremtid skal fortettingen gi rom for? Vitensbyen? Hvilken vitens-by? Bio-tech, rådgivning, arkitektur og design, musikk-mekka? Og skal byen ha en konkurranse-kraftig næringskvaliteter på andre områder som rådgivning, innovative miljøer, eksperimenterende kunst mv?
  • Fortetting betyder faktisk fortetting: Ønskes det fortetting må det bygges i høyden, in-fill, bebygge ikke brukte tomter, fjernes parkeringsplasser (det finnes 9-10.000 parkeringsplasser i kvadraturen), og omdisponering av eksisterende bygg til andre funksjoner.
  • Arkitektur: – Mange forventer en kopi av eksisterende bygg, men en fortetting av Kvadraturen vil betyde en høyere by f.eks. langs Tordenskoldsgate og noen etasjer ekstra på eksisterende bygg. Debatten om det nye Stortorvskvartal i Kristiansand viser konflikt potensialene i arkitekturens form.

Fortetting er en god sak med plan-politiske utfordringer! Fortetting er til for å sikre mindre arealbruk og en realisering av en bærekraftig 10-15 minutters by. Kvadraturen har som fysisk struktur alle muligheter for å bli et attraktiv bylivs- og opplevelsesrom med atmosfære, forskjellighet, temporære byrom, uformalitet og kraftig bevegelse i byrommet. Det er strategiske planer for kulturaksen, trafikk, og en fortettingsmuligheter langs Vestre Strandgate, Tordenskoldsgate og ekstra etasjer i eksisterende bygg. Det tales om bærekraft og ‘grønn by’, og den tette by må bli en investering i økologisk byggeri.

Det finnes ikke noen mål i diverse planer som forplikter politikerne på å strategiske valg som f.eks. tetthets-funksjonalitet, interurban konkurranse, 24-timers byen, kunst- og kulturbyen eller anvisning av hvilke adekvate redskaper det må til i forhold til valgene. For eksempel, en by for kultur-etnisk mangfold krever mer enn en kulturakse plan eller et Odderøye som skal vise norsk tidlig-modernisme.

Politikerne vet om utfordringene, men vil de også forplikte seg på en strategi for å nå målene?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.