Flytende planlegging i praksis – Musicon, Roskilde

En ny bydel ved Roskilde i Danmark vant 2022 ‘Blandet By Prisen’ innstiftet av avisen Politiken og Dansk Byplanlaboratorium. Musicon er et gjennomtenkt forsøk på å bruke flytende planlegging som strategi for å skape en annerledes bydel basert på en annerledes deltakelsesprosess. Flytende planlegging var et strategisk ledd i stedsutviklingen som til slutt ble til bydelen Musicon.

Av John Erik Pløger, professor emeritus ved institutt for global utvikling og samfunnsplanlegging, UIA.

Musicon ble ved prisutdelingen fremhevet fordi det her var snakk om en planprosess der Roskilde by som byggherrer inviterte ‘forskellige aktører til at blande og skabe byliv, før de har skabt byen’.

Roskilde by beskriver selv ambisjonen for bydelen:

  • En kreativ, musisk bydel, der tillader eksperimenter
  • En bydel med høj puls og liv det meste af døgnet
  • En bydel med innovativt byggeri i høj kvalitet
  • En bydel, der bygger på oplevelsesøkonomi
  • En bæredygtig bydel baseret på grønne principper
  • En bydel med spor af den betonfabrik, der engang har været på området.[1]

Eksperimenter, puls, innovasjon, bærekraft og opplevelsesøkonomi er i seg selv vanskelige å få til å henge sammen, både ift. det å beslutte en plan og i det praktiske arbeidet. Og især når økonomi har en tendens til å bli altavgjørende og dermed gir markedskreftene en uforholdsmessig maktposisjon i forhold til politisk- og borgerinteresser.

Musicon er et spennende eksempel av flere grunner: (a) Den prosessuelle arbeidsmåten som kan betegnes som hele tiden å bevege seg fremover i form av en uferdig planprosess. (b) Planleggingen bygger på en visjon fremfor en helhetsplan og (c) at det hele veien har vært en aktiv dialog med de interesser som involverte seg i stedsutviklingen og de som etablerte seg på Musicon. Denne dialogen og denne utviklingskraften ble sikret ved å etablere et planleggingssekretariat i Musicon. På den måten kunne man alltid komme i kontakt med byen og dets planmyndigheter.

Musicons visjon

Utviklingen av bydelen bygger på tre prinsipper (Roskilde Kommune 2007):

  • ‘Der skal planlægges så lidt som mulig og så meget som nødvendigt’.
  • ’Aktørerne skal bygge bydelen op ud fra en vision, nogle overordnede rammer og spilleregler’.
  • ’Midlertidighed’ er afgørende for bydelens udvikling’.

Fremfor å utvikle en helhetsplan, eventuelt på bakgrunn av en arkitektkonkurranse, utviklet man en plattform og noen spilleregler der alle som hadde lyst kunne møtes omkring. De forslag som kom inn ble anvendt til å utvikle en overordnet profil, med en nærings-, kultur- og bolig-strategi for utviklingen av Musicon. Man skulle holde seg til spillereglene for å bli vurdert.

Ambisjon er beskrevet som følger (Roskilde Kommune 2007:15): «Målet med spillepladen og spillereglerne er at skabe en dynamisk og åben udviklingsproces, der tilskynder til forandring. Roskilde Kommune ønsker at anspore aktørerne til selv at udvikle projekter og aktiviteter og til selv at styre og vedligeholde det, de sætter gang i. Det forudsætter, at de fysiske omgivelser er planlagt på en måde, så de er nemme at forandre”.

Slik sett er det ikke bare en temporær planleggingspraksis, men det blir også en flytende prosess ved at de fysiske omgivelser blir enkle å forandre. Dette følges opp med å si: ”Vi skal tilskynde til forandring og må ikke være for styrende. Vi planlægger kun så meget som nødvendigt” (15).

Det ble understreket at ”Musicon har ambitioner om at bli en national rugekasse for kunstnere, designere, musikere, kreative virksomheder og andre med behov for utraditionelle rammer” (https://www.musicon.dk/da-dk/om-musicon/). Og ” I stedet for en masterplan som ‘låser’ udviklingen i et bestemt spor, sker udviklingen i et tæt samarbejde med folk fra kultur- og erhvervslivet samt ejendomsudviklere, som synes det er spændende, at være med til at præge udviklingen i en dynamisk og mangfoldig bydel” (ibid).

Det man i praksis ønsket var flytende planlegging i betydningen av å ha en plan som kunne være klar for endring i forhold til gode ideer og muligheter, men også handlingsrommet man får i kraft av å være åpen med en visjon fremfor å binde seg til en juridisk helhetsplan. Dette ga planleggingen en kapasitet til å arbeide med muligheter, det temporære og det uferdige.

Ustyrlighet – utfordringer

Som det signaliseres i sitatene for visjonsplanen, er det imidlertid heller ikke slik at byen eller planmyndighetene helt slipper taket i Musicon prosjektets detaljer og utvikling. Byen vil stadig styre og ha kontroll ved at spilleregler skal overholdes og mål som skal innfris. Roskilde by hadde en utviklingsplan slik at ”de, allerede inden boligerne stod klar, kunne formidle til folk, hvad det var for en bydel som var under udvikling” (Andreas Høegh, Musicon sekretariatsleder).

Men det fantes ikke en masterplan som fastlåste arealbruken, krevde soneinndeling av næringer, spesifikke arkitekturtypologier eller begrensninger i hvilke funksjoner som kunne etableres i området. Det skulle være en flytende, temporær planlegging, som ga rom for utprøvninger av hvordan Musicon kunne ha en kulturdrevet planleggingen av sitt byrom. Slik skulle de skape en dialog omkring hvilke interesser som skulle få etablere seg der og finne ut hva de eksisterende bygningene kunne anvendes til. Temporære byrom ble derfor sett som både et styrings- og utviklingsredskap (Handleplan 2007), som var mer nyttig enn en juridisk bindende lokalplan for området, som binder bruk og utvikling.

Selvfølgelig har Musicon også møtt de vanlige motkreftene til å gjennomføre flytende planlegging: Økonomi og investeringsbehov vinner hurtig politisk terreng og blir dominerende krefter.

I dag er Musicon så godt som ferdig etablert (se bilde[2]).

Visjonen som lå til grunn ga muligheter for å holde fast i en ’fleksibel planlegging’, f.eks. ved å bygge ut området ved hjelp av ’små utstykninger’ fremfor en helhetsplan. I skrivende stund følges ‘Handleplan 2021-2024’. Den forteller imidlertid at over tid har det blitt planlagt på en måte som rommer tendenser til at området blir delt opp i soner med egne funksjoner.[3]

Inspirasjonen til Musicons plan og arbeidsmåte har blitt hentet fra besøk i NDSM komplekset i Amsterdam, Granville Island Vancouver og Ruhrdistriktet i Tyskland. I tillegg sies det også at det finnes inspirasjon fra Marseilles Frankrike, Basel og London (uten det er spesifisert hvilke prosjekter, det her er tale om).

Inspirasjonen er selvfølgelig basert på byens valg av hvilke erfaringer og praksiser de selv lar inspirere av.

Byens politikere tok ikke med seg at NDSM i Amsterdam til forskjell fra Musicon er en reell kunstnerstyrt stedsutvikling, og at NSDM også i dag fungerer på egne premisser uten politisk innblanding. Istedenfor har man etablert en bruks- og utviklingsavtale med bystyret i Amsterdam. Kanskje kan det derfor være mer relevant å sammenligne Musicon med Darwin i Bordeaux, som er bygd opp omkring kulturøkonomi og kommersielle soner. Men her er det (inntil videre) ingen omfattende boligbygging, slik som på Musicon.

Kreativitet og medvirkning

Skal det arbeides med forandringer, forskjellighet og temporære krefter som ved Musicons vitale krefter, så må det være plass til et dialogisk – men stridig – demokrati mellom forskjellige interesser og idèer. Det må også være planleggingskapasitet til å arbeide med mikro-sosiale forandringer på verdi- og bruks-nivå, fordi det vil skje endringer over tid. Det vil si at flytende planlegging krever tid. Man må ha plass til «å la ting gro’.

Helt fra Musicons begynnelse har sekretariatet arbeidet for å sikre dette. Sekretariatet har hele tiden evnet å kommunisere med interesser og livet på Musicon, og de har sikret at bystyret til stadighet har fått aktuell informasjon. På de daglige vandringer rundt i området kunne sekretariatet observere nye aktiviteter i område som kunne være relevant for stedsutviklingen. De hadde også kontinuerlig samtaler med folk om ‘hva de kunne tenke seg’, ble bedre på Musicon. Sekretariatet fikk dermed, gjennom oppsøkende praksis, kunnskap om mikro-sosiale endringer, skiftende beboersammensetning og den generelle utviklingen i livsformer.  

Det ble samtidig fastholdt og understreket at sekretariatet ønsket en adaptiv involvering fra de som ønsket å etablere seg og de som ville bo på Musicon. Som det ble sagt, ’vi invitere folk inn’.

Sekretariatslederen omtaler Musicon som den ”urbane landsby” og det er kanskje en god beskrivelse. Landsbyen/bygden er preget av verdihomogenitet, forutsigbarhet og en ofte passiv omgang med forandringer. Ett slikt sted var ikke en ambisjon fra starten, hvor det ’flytende’ og grensesprengende var i sentrum. Men kanskje var denne ambisjon knyttet til at Musicon skulle være en satsing på kulturøkonomi.

Hva kan være til inspirasjonen for norsk planlegging?

Musicon er et eksempel på at man kan planlegge i en flytende modus så lenge man jobber med en tematisk plan, fremfor en juridisk fastspikret helhetsplan. Musicon viser også muligheten for å bevare en handlingsveiledende visjon. For eksempel har man insisterte på at kulturell og multi-aktivistisk tetthet skal kunne forenes med å ha boliger tett på. I tillegg har Musicon evnet å skape en tetthet med plass til både variert arkitektur og stor fasadevariasjon (bilde av ‘Containerstriben’, leieboliger[4]).

Det er også verdt å legge merke til andre erfaringer i forhold til planleggingen og utbyggingen av Musicon som bydel:

  • Roskildes politikere besluttet å planlegge ut fra en visjon fremfor en helhetsplan.
  • Musicon er utviklet med et ønske om en prosess der stedets forandringskapasitet har vært viktig for planleggingen.
  • Prosjektet har vært sett på som et eksperiment i praksis, både med hensyn til arkitektur, næringer, kreative og kunstneriske aktiviteter, og for å få til et landskap som veksler mellom lek og funksjonelle former.

Det har gitt aktører og beboere muligheten til å styre utviklingen og forandringen av stedets bylivs- og byroms-aktiviteter innenfor en visjon som sier (Roskilde Kommune 2022:14):

Gennem et kurateret, velorganiseret handelsliv – i samspil med et levende kulturliv – aktiveres uderum­mene i Musicon. Der skabes synergier på tværs af bu­tiksdrivende, beboere og besøgende. Musicon bliver et bæredygtigt byfællesskab i sig selv, og en vigtig brik i Roskilde by – et unikt område med et internati­onalt snit, forankret i de stedsspecifikke kvaliteter.

Nå er det alvor!

Som nevnt er området så godt som ferdigbygd og kommunen ønsker i dag å gi ansvaret til beboere og næringsvirksomhetene i Musicon. Det er derfor etablert ‘Bydelsforeningen Musicon’ som skal stå for den fremtidige driften og vedlikeholdet av området. Foreningen skal også stå for «drift og videreutvikling af kultur- og bylivsaktiviteterne på og tilgavn for hele Musicon» (§ 3-10).

‘Bydelsforeningen’ skal ikke kun stå for drift og vedlikehold, men også nye investeringer, nybygg, fremtidige næringsetableringer, leieforhold med mere, og det skal skje innenfor de budsjettene foreningen selv kan skape. Det finnes slik sett fra Roskilde bys side, ingen insentiver til å sikre en fortsatt eksperimentering og utvikling av området, for på den måten leve opp til visjonen om flytende planlegging der man kan arbeide uferdig i den videre prosess.

Bydelsforeningen overtar så å si et kuratert og koreografert handels- og kulturliv, og blir økonomisk avhengig av at disse næringene og aktivitetene.

Denne overgang viser:

  • Musicon er et prosjekt. Ifølge byens politikere er prosjektet fullført og planleggingssekretariatet lukkes.  
  • Det betyr at bypolitikerne og plankontoret ikke ser det som deres oppgave å påta seg rollen som stedsutvikler etter å ha sikret stedets funksjonelle tilrettelegging.
  • Når tomtene er byggeklare, stedet er sone- og funksjonsdelt, oppfyller bygningsregler og arealbrukskrav, så overlades det til markedskreftene.

Erfaringsmessig betyr dette over tid en invasjon av kjedeforretninger for hverdagshandel og at Musicon ikke kan fastholde en prioritering av kunst og kreativitet. Skal den flytende planlegging fastholdes på Musicon må det finnes insentiver for en løpende stedsutvikling.

Å vende svakheter til styrke

Musicon har vist at en visjon kan bære langt om man får lov. De har vist at et funksjonskonsentrert rom faktisk kan romme både multifunksjonell tetthet, fasade variasjon og boligarkitektonisk mangfold.

I og med Musicon ligger på en ’bar mark’ og var kommunalt eid, var alle muligheter åpne fra starten av. Byen gikk en lang vei i å eksperimentere; å ha en flytende planlegging. Byen kunne også ha lagt kimærer til en hel ny tenkning omkring byrommets design f.eks. i form av en radikal miljøprofil, ikke bare CO2 nøytralitet, men produsere mer strøm enn man bruker og sikre økologisk mangfold. Man kunne ha gitt plass til «barnas egen by» og man kunne gjort temporære byrom som en permanent utviklingsstrategi.

Sekretariatet har selv tatt til orde for om ’adaptiv og agil’ planlegging, dvs å planlægge ’så lidt som muligt og så meget som nødvendigt’. Uten en aktiv organisering omkring å skape ’liv’ på Musicon, som f.eks. kjent fra Gillett Square i London, risikerer bydelen i fremtiden å stå med passive rom uten kultur og næringsutvikling.

Det finnes fortsatt problemer på Musicon som ennå ikke er tatt opp: – Hva med uteliv, kultur og kreativitet som viktig attraksjoner og en vesentlig del av foreningsøkonomien? Hvor ble det av den selvgrodde cafe eller galleri? Når den uforutsigbare fremtiden var omdreiningspunktet for tenkningen omkring Musicon, burde det også vært noen tanker om hvor og hvordan denne uforutsigbarheten kan utspille seg? Hvor kan det i dag oppstå eksperimenter og samskapelse ut av improvisatorisk aktivisme?

Hvis man ikke fastholder på den flytende planleggingen, blir det neppe mulig å reagere responsivt på at steder finner sted som improvisasjoner (Førde, Pløger & Sand 2015).

Referanser

Førde, Anniken, Pløger, John & Sand, Anne-Lene (red) (2021) Improvisasjon. Byliv mellom plan og planløshet, Oslo, Scandinavian Academic Press, Spartacus forlag.

Roskilde Kommune (2007) Musicon – strategi og spilleregler, Roskilde, Teknisk Forvaltning.

Roskilde Kommune (2020) Musicon – den kreative bydel. Handleplan 2023-2026, Roskilde, November 2022.

Sennett, Richard (2018) Building and Dwelling. Ethics for the City, New York, Allen Lane (finnes vist i en svensk oversetting).


Fotnoter

[4] https://www.skyfish.com/p/roskildekommune/search/51487362?predicate=created&direction=desc&q=containerstriben


[3] Områdekart: https://www.musicon.dk/da-dk/guide-til-dit-besog/find-rundt-i-bydelen/.


[2] Foto fra: https://www.skyfish.com/p/roskildekommune/1799202/55913237?predicate=created&direction=desc.


[1] https://www.roskilde.dk/da-dk/om-kommunen/udvikling-og-projekter/vi-udvikler-byerne-og-landdistrikterne/musicon/.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *