av Linn Bjørkegra, mastergradsstudent
Høstsemesteret på Universitetet i Agder er nå ved veis ende. I dette leserinnlegget vil jeg fortelle om mine erfaringer fra emnet Samskaping-teori i praksis. Jeg vil samtidig i dette leserinnlegget anbefale alle andre studenter til å ta dette emnet.
Bildet tatt av Henrik Kyte Assmann
I emnet har jeg og mine medstudenter Anders Nesdal, Yusef Said og Christoffer Skjelstad, fått et ansvar litt utenom det vanlige. Professorene i emnet har tatt et steg tilbake og gitt oss frie tøyler innenfor fornuftighetens rammer til å forme oppgaven slik vi ville. Det har vært krevende og utfordrende til tider, men vi har vært en engasjert gjeng som har lagt ned en solid porsjon innsats. Emnet er lagt opp for å samle studenter med tverrfaglig akademisk bakgrunn som sammen skal samskape med eksterne partnere. Den tverrfaglige bakgrunnen har vært svært fordelaktig, ettersom vi har dratt nytte av hverandres spisskompetanse.
Startfasen av emnet bestod av noen uker med teoretisk undervisning der vi fikk innføring i samskaping og designtenking. Deretter begynte moroa med gruppearbeidet! Etter å ha vurdert ulike alternativer og forskjellige distriktskommuner landet vi på temaet kvinnefokusert stedstuvikling i Valle kommune i Setesdalen. Mer presist utforsket vi hvordan Valle kommune kan tiltrekke flere kvinner, tatt i betraktning at Valle, som så mange andre distriktskommuner, opplever negativ befolkningsvekst, demografiske utfordringer og en ubalanse i kjønnsdemografien. Faktum er at flere kvinner enn menn forlater bygda for å ta høyere utdanning, og de færreste returnerer til bygda. Det hører med til problematikken at de aller fleste jobber tilpasset høyere utdanning befinner seg i byene.
Høydepunktet for min del kom da jeg og mine medstudenter dro på felttur til Valle. På forhånd hadde vi studenter hatt en hånd på rattet med tanke på det praktiske, men også hvilke aktører vi ville prate med, og hva slags spørsmål vi ville stille dem. I tillegg hadde vi, på eget initiativ skaffet oss gratisbilletter til Setesdalskonferansen 2025. Alt i alt var feltturen kjemperelevant for gruppeoppgaven vår og ikke minst lærerik! Vi dro hjem med ryggsekken full av empiri, inntrykk og en enda større iver etter å fortsette arbeidet. Dessuten fikk vi også knyttet relevante kontakter. La meg bare si at besøket i Valle etterlot oss inntrykket av at Valle var en framoverlent og positiv kommune med et aktivt og levende bygdesamfunn.
I dette avsnittet presenterer jeg et knippe funn fra gruppearbeidet vårt som er verdt å trekke fram. Vi fant raskt ut at kvinner trenger noe mer enn bare natur og ro for å leve det gode liv på bygda. Hovedfunnene våre viste at sosial infrastruktur, trygghet og et inkluderende miljø er essensielle faktorer for at Valle skal kunne framstå som attraktiv for kvinner. Ellers viste empirien vår at bygdefolket i Valle er initiativrike og opptatt av å bidra til et levende lokalsamfunn. Kommunen på sin side er bevisst på sin rolle når det gjelder å fasilitere for innbyggerne og deres behov. Basert på empirien vår fant vi også ut at i løpet av de siste 20 årene har det blitt større rom for å gå egne veier i Valle, med attpåtil et støttende sivilsamfunn og fra kommunalt hold. Resultatet er god grobunn for gründerskap med mange vellykkede gründerbedrifter i Valle. Mange av dem er faktisk kvinner!
Jeg vil påstå at arbeidet med denne gruppeoppgaven har bidratt til å ruste med ytterligere for framtidig arbeidsliv. Det har vært en fryd å kunne koble teorien fra skolebenken opp mot realiteten som en ekte samfunnsplanlegger! Som tidligere nevnt har oppgaven vært av det krevende slaget, men det har vært verdt det, fordi læringsutbytte har vært over all forventning! Ikke minst har det vært spennende og interessant å få lov til å arbeide på denne måten.
Så til alle studenter som ønsker seg mer praksisnært arbeid i studiet sitt; velg Samskaping-teori i praksis!