Hva hvis tak ikke var døde flater, men levende skoger? Bli med inn i den frodige visjonen til Friedensreich Hundertwasser – kunstneren og arkitekten som ville gi byen tilbake til naturen. I en tid der grønne tak er trendy, minner han oss om at det startet med en radikal drøm og regnværsdager. Dette er fortellingen om arkitektur som protest, midt i Wien.
En regnfull dag var en dag for Friedrich Hundertwasser – den lille kunstneren og visjonæren. Da malte han. Vannet fikk overflatene til å glitre. Han brukte blanke materialer for å vise samspillet mellom vann og overflate. Å male på en regnfull dag reflekterer også hans måte å se bygging på – på en ny måte.
Hundertwasser var en pioner innen naturlig arkitektur og grønn takbygging. Martin Stangl, representant for stiftelsen som forvalter kunstnerens arv og som arbeidet med Hundertwasser, forteller: “Kunstnerens tankegang var forankret i kulturarven til naturlig bygging. Hundertwasser skapte ikke noe helt nytt, men overførte tradisjonen for grønt byggeri til bymiljøet.” Grønne tak er i dag en del av mange byers strategier, og arkitektkontorer over hele verden utvikler nye løsninger. Hundertwasser skrev og malte om emnet allerede på 1950-tallet. For ham var ikke økologisk bygging et forretningsprosjekt, men et grunnleggende eksistensielt spørsmål. Første gang han offentlig delte sine tanker var i TV-showet Wünsch Dir Was i 1972. Studioets scenografi var et hvitt hus med grønt tak og svarte regndråper på veggen. Programmet tok utgangspunkt i modeller av små hus under grønne hauger og urbane terrassebygg med vegetasjon. Hundertwasser demonstrerte også hvor enkelt det teknisk var: Han tok av taket på et klassisk hus i Wien og erstattet det med et grønt tak. Ifølge ham kostet det grønne taket én tredjedel mer, men ga hundre ganger mer lykke. Da det første prosjektet ble realisert mange år senere, skrev han: “Skogplanting på tak er fremtidens takløsning. Det vil bli naturlig at det vokser skog, villeng eller grønnsakshager på taket. Det er vanskelig å forestille seg at det fantes en tid da tak var døde – uten liv, uten vegetasjon.”
Bilde 1: Utklipp fra TV-programmet der Hundertwasser presenterte sine visjoner.
Hundertwasser drømte om at byens gater skulle være skogkledde hauger. Disse haugene skulle være menneskenes hjem, som man kunne gå oppå. Takene på boligene skulle danne gateplan og gjøre byen grønn. På denne måten ville naturen vende tilbake til byen, som menneskene ulovlig hadde tatt fra den. Denne typen bygging ville muliggjøre en symbiose mellom by og landsbygd. Hundertwassers mål var først og fremst å reparere forholdet mellom menneske og natur i byen, basert på fred med naturen og forbedret velferd for byboere. Han skisserte også bygningers sirkulære økonomi: husene skulle være energibesparende – kjølige om sommeren og varme om vinteren. Gråvann og regnvann skulle renses på naturlig måte og returneres til naturen. Oppdragsgiver var den kommunale utbyggeren WIBEBA (Wiener Betriebs- und Baugesellschaft mbH). Men Wien var ikke klar for Hundertwassers store plan i 1989. Blant annet fryktet beboerne i Hermelin Weg området et turistkaos. Drømmen ble senere realisert av den private utbyggeren Robert Rogner, i form av et spa-kompleks i landsbyen Blumau i årene 1993–1997.
Før dette fikk Hundertwasser imidlertid oppleve en delvis realisering av drømmen i sin hjemby. Et bygg basert på hans ideologi sto ferdig på adressen Kegelgasse 34–38 i 1985. Bygget, kjent som Hundertwasserhaus, er gjennomgående grønt: en skog vokser på taket, og trær og slyngplanter titter ut fra balkonger og vinduer. Hundertwasserhaus, som ble bygget som en kommunal boligblokk, ble realisert under ledelse av arkitektene Josef Krawina og Peter Pelikan. Bygget skiller seg ut fra moderne funksjonalistisk arkitektur – det er heller et maleri eller et eventyr, som Hundertwasser selv beskrev det. Uregelmessige former, “vinduers rettigheter”, trær som beboere, ujevne gulv og en skog på taket – alt dette kjennetegner bygget. Det uttrykker en lengsel etter enhet mellom mennesket og naturen. Et annet viktig mål var individuell frihet. Hundertwasser mente at moderne arkitektur representerte undertrykkelse. Gjennom hele sitt kunstnerskap bearbeidet han også sin personlige historie – hans jødiske familie var ofre for det nazistiske Tyskland.
Bilde 2: Trær bor i Hundertwasserhaus.
Hundertwasserhaus ble bygget av byen Wien. Østerrikes forbundskansler Bruno Kreisky foreslo i 1977 for Wiens daværende ordfører Leopold Gratz at Hundertwasser skulle få muligheten til å realisere sine arkitektoniske ideer. Dette førte til at Gratz, i et brev datert 15. desember 1977, ba Hundertwasser designe en boligblokk etter sine visjoner for byen Wien. Kommunal boligbygging startet i Wien på 1920-tallet, etter monarkiets fall. Den sosialdemokratiske regjeringen tok grep for å møte en alvorlig boligmangel og dårlige boforhold. Mange bygg ble reist i høyt tempo mellom verdenskrigene, i det som kalles Røde Wien. Målet var å bygge boliger med lys, frisk luft, sol og tjenester. Et fremtidsrettet element var også at byggene ble reist over hele byen – det finnes mange boligblokker med inskripsjoner om byggherre og byggeår. I dag forvaltes Wiens kommunale boliger av Wiener Wohnen. Ifølge selskapet bor én av fire wienere i kommunal bolig.
Hundertwasserhaus er fortsatt kommunal bolig. Den vedlikeholdes av GESIBA (GEmeinwirtschaftliche Siedlungs- und BAustoffanstalt), etablert i 1921 av republikken Østerrike og byen Wien for å fremme rimelig boligbygging. Vaktmesteren, frøken Fibega, viser frem to fellesterrasser i ulike oppganger. Terrassene ligger i syvende og niende etasje og er tilgjengelige for alle beboere. Det er mandag formiddag og ingen er å se. Utsikten er hverdagslig – beboerne lever som deltakere i Hundertwassers visjon om en kontinuerlig skapende prosess. Ifølge ham burde alle ha rett til å forme sitt eget bomiljø. Dette konkretiseres særlig i byggets korridorer, der veggene fungerer som et lerret for stadig skiftende “korridorkunst” – levende og preget av beboernes egenart. Frøken Fibega har jobbet i bygget i 15 år og bodd der i 12. Hun synes ikke gangenes malerier er spesielt vakre, men aksepterer dem som en del av husets ånd. På takterrassene er det også tegn til liv: plaststoler, hageslanger, solstolputer med mønster fra 90-tallet og barneleker ligger spredt omkring. Noen har formet en leiredrage på en kryssfinerplate for å tørke i solen.
Bilde 3: Spor av kreativ formgivning på felles takterrasse i Hundertwasserhaus.
Bygget er også utsmykket med Hundertwassers egne verk. Ett av disse er et mosaikk-trekompleks. Trær var sentrale i hans kunst og miljøfilosofi. Som universelle symboler på skapelse, vekst og liv representerte trær en kosmisk dimensjon. Målet med treplanting og grønningskampanjer var å popularisere naturvern og globalt ansvar. Trebeboere, eller treleietakere, var viktige i hans arkitektoniske tenkning. Han skrev om dem flere ganger, og beskrev dem som frie skogers ambassadører i byen. Treleietakere var praktiske eksempler på å bringe naturen tilbake til bymiljøet. Deres bolig var en jordkube plassert bak vinduet, inni husets vegger. Trærne vokser også på bygningenes tak. I Hundertwassers tankegang kunne søyler sammenlignes med trær. Han skrev: “Søylen er et viktig element i vestlig arkitektur. Ved siden av en søyle føles det som å være under et tre. En søyle må være vakker og fargerik, og den må glitre i regnet og månelyset – av egen vilje.”
Bilde 4: Mosaikk av tre, eik som leietaker på Hundertwasserhaus og pilar som treets representasjon på KunstHausWien.
Trær vokser både på Hundertwasserhaus og på atelieret hans, som i dag er museum. KunstHausWien, museet for Hundertwassers arv, er bygget i en tidligere møbelfabrikk der det ble laget thonet-stoler. Fabrikken som lagde stoler av trær, er nå et bygg som huser trær på taket. Som på Hundertwasserhaus, vokser det eiketrær på KunstHausWiens tak. Eik passer egentlig ikke på tak – de lever i hundrevis av år og utvikler tunge røtter. Jeg spør Stangl om trærnes alder. Han forteller at ifølge Hundertwasser visste trærne selv når de skulle dø. I 2024 viste Åbo konstmuseum utstillingen Nordavindens skog, hvor kunstnerne Ritva Kovalainen og Sanni Seppo reflekterte over trærnes liv. I industrielle skoger lever trær aldri hele livssyklusen – de drepes før naturlig død for tømmerindustriens behov. Å hindre trær i å dø naturlig forhindrer naturens kretsløp. Et dødt tre er en kilde til nytt liv. Kunstnerne skriver: “En ubrutt sirkel er en forutsetning for skogens livskraft. Død og forfall skaper nytt liv og kontinuitet. Kanskje det viktigste treet i skogen er det døde, men for å fremme biodiversitet må det ha vokst sakte og levd lenge. I hver livsfase er treet viktig for noen art. Et kontinuerlig miljø er nødvendig for artsmangfold.”
På KunstHausWiens tak vokser også bartrær. Disse var Hundertwasser ikke særlig glad i, da de ikke feller barnålene sine. Hundertwasser var kompromissløs. Stangl forteller at da vedlikeholdsarbeidere en gang fjernet høstløv fra ateliertaket, beordret Hundertwasser dem til å hente tilbake alt organisk materiale. Løvet var blitt kjørt til byens utkant. Hundertwassers tankegang om sirkularitet ble konkret i hans humus-toalett. I 1975 skrev han: “Dritt blir til jord, som legges på taket og forvandles til eng, skog og hage. Dritt blir til gull. Sirkelen slutter seg. Avfall finnes ikke lenger. Vårt miljø fornyes.”
Referanser:
Hundertwasser (1988). Roof afforestation. https://hundertwasser.com/en/text_detail? articles_id=1587932668760
Hundertwasser (1979). Humustoilet. https://hundertwasser.com/en/texts/die_humustoilette
Kovalainen, R. & Seppo, S. (2024).Nordanvindsskogen. https://turuntaidemuseo.fi/en/nayttelyt/forests-of-the-north-wind
The city of Vienna (2025). Municipal housing in Vienna. https://socialhousing.wien/tools/municipal-housing-in-vienna
The Hundertwasser non-profit foundation (2025). Residential buildning of the city of Vienna – Hundertwasser-house. https://hundertwasser.com/en/architecture/871_arch44_wohnhausanlage_der_gemeinde_wien_-_hundertwasser-haus_1106
Wiener Wohnen (2025). Social housing in Vienna. https://www.wienerwohnen.at/wiener-gemeindebau/municipal-housing-in-vienna.ht